Gå til innhold

Picking berries

See the text in English

See the text in the original language

Writer&Storyteller: Ørjan Steinsvik

Up here in the north, it tends to be that the older you get, the tougher you get. And when you are old enough and tough enough, something inside starts pulsating. It is an old primal impulse that drives you towards the wetlands and mountains, whatever the weather, to gather the treasure of the north, the gold of the plains – the cloudberries.

We have a business in the village. We buy cloudberries from private berry pickers to make jam and syrup, and sell them for huge sums to naïve southerners. This has unfortunately inspired another type of entrepreneur, the cloudberry thief.

The more hardcore ladies of the old people’s homes have put in their finest dentures, studded the tyres on their walking frames and are cruising around the outskirts of the village looking for brave whippersnappers coming home with one or ten litres of the gold of the plains. And then, with rallying cries such as

“What’s your LINEAGE?!” or “Are you Linda’s daughter?” they surround their prey and loot her of all she’s got.

When your pension is what it is, you do what you have to do in order to butter your toast. If not more… When an old woman dies around here, it is not unusual to find chests of gold under the bed. There are only so many freezers you can fit in the basement. All this competition means that you protect your regular cloudberry patches. Knowledge of these places is passed down from generation to generation within the family, and you are a traitor and cut out of the will if you reveal the secret to a neighbouring family, aka the competition.

Despite the careful protection of these secret places, you may still stumble into someone else’s territory. The law states that – apart from a few restrictions – everyone can pick berries wherever they want. But the law was written down south. Up here, it is the law of the mountain plains that holds sway, and this law says finders keepers. A few years back, a man from the next village stumbled upon the favourite wetlands of one of the regular cloudberry pickers. When she spotted him, she got out her shot gun and fired two shots in his direction. Thankfully, one of the first things to decay with age is your eyesight. He left the wetlands with holes in his hat and an urgent need for a new pacemaker.

 

Her oppe i nord er det gjerne slik at jo eldre man blir, desto hardere blir man. Og når man blir gammel nok og hard nok, så er det noe inni deg som begynner å banke. Det er en gammel primalimpuls som sliter i deg og driver deg ut i myr og fjell i all slags vær for å hente inn Nordens skatt, viddas gull – moltebæret.

Vi har en bedrift i bygda som kjøper opp bær fra private plukkere for å lage syltetøy og sirup – som så selges for blodpris til naive søringer. Det har dessverre gjort at en annen type gründere har startet opp egen geskjeft – og det er bærtyvene.

De litt mer barka fruene på eldrehjemmet har satt inn fintennene, satt pigger på rullatoren og cruiser rundt i utkanten av bygda på utkikk etter vågale ungjyplinger som kommer hjem med en liter eller ti med viddas gull. Og så, med kamprop som «Kæm du e OPPUNDER?» og «E det du som e Linda sin datter?», omringer de sitt bytte og ribber henne for alt hun har.

Når trygda er som den er, så må man gjøre det man kan for å få smør til maten. Og vel så det … Når ei gammel dame dør her oppe, så er det ikke uvanlig at man finner en kiste med gull gjemt under senga. Man har bare plass til så mange frysere i kjelleren. All denne konkurransen har gjort at man verner nøye om sine faste bærplasser. Kunnskapen om disse går gjerne i arv innen familien, og man er familieforræder og arvelaus om man røper hemmeligheten til den konkurrerende naboslekta.

Til tross for det nøye vernet av hemmelige plasser, så skjer det allikevel at man forviller seg inn på noen andres område. Loven sier vel strengt tatt at alle har lov til å plukke bær overalt, med et par unntak, men loven er ganske langt sør. Her oppe er det viddas regler som gjelder. Og viddas regler er at det du tar, er det du har. For noen år siden var det en gubbe fra nabobygda som snubla over favorittmyra til en av de faste plukkerne her. Da hun så ham, hentet hun frem hagla og fyrte av to skudd mot ham. Heldigvis er jo øynene en av de første tingene som går med alderen, men han stabla seg ned derfra med hull i hatten og behov for en ny pacemaker.


Country of origin: Norway

Do you have a story to share with us?

We’re looking for more interesting nordic stories; do you have a song, short story, film, music or other material you’d like to publish on our site?

Send us your story

Want to talk to somebody about Our Stories?

FINLAND

Saila Puukko
Lapland UAS

Kauppakatu 58
95400 Tornio

+358 (0)40 7528573

FINLAND

Elina Söderström
Studio E-City ky

Saarenpäänkatu 39
95430 Tornio

+358 (0)44 0931214

NORWAY

Inger Birkelund
ihana! AS

Hovedveien 2
N-9151 Storslett

+47 92055728

SWEDEN

Annika Kronqvist
Svefi Academy

Torget 3
SE-953 32 Haparanda

+46 922 688 17

SWEDEN

Erling Fredriksson
JORD Ek. För.

Kyrkbacken 21
980 61 Tärendö
0046-(0)978-718 39
0046-(0)70-5478789

All rights reserved | Our Stories | GDPR
Design & code: Gnist / Illustrations: Anna Koi